Dette bør du vite om huden din

Huden er kroppens største organ. Overflaten dekker nesten to kvadratmeter. Hudens primære funksjon er å beskytte kroppen på ulike måter. Men huden har også en rekke spesialoppgaver, som f.eks. å bidra til produksjonen av D-vitamin, fungere som følelsesorgan og delta i kroppens temperaturregulering. For å kunne oppfylle alle beskyttelsesfunksjoner er huden bygd opp av tre ulike lag: overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis).

Overhuden, epidermis – den ytterste beskyttelsen

Cellefornyelsesprosessen

Overhuden er den ytterste, synlige delen av huden. Overhuden danner en tynn, men effektiv membran mot omverdenen. Fra overhuden springer negler, hår, talgkjertler og svettekjertler ut. Overhuden består av mange lag med hudceller. Cellene i de dypereliggende lagene deler seg jevnlig for å erstatte celler som er slitt og støtes bort fra hudoverflaten. De nye cellene vandrer opp til høyereliggende lag etter hvert som de eldes.Det aller ytterste laget i overhuden består av døde hudceller. Celleavstøtningen skjer vanligvis i samme takt som cellefornyelsen. For frisk hud tar det ca. 28 dager fra cellen dannes til den vandrer oppover og støtes ut. Denne prosessen går saktere med årene.

Hudens naturlige fuktinnhold

I huden finnes naturlige fuktighetsbevarende emner. Den normale funksjonen til det ytterste hudlaget reduseres hvis vanninnholdet er for lavt, for eksempel om vinteren eller ved bruk av uttørkende midler. Tørr og sprukken hud har mindre motstandskraft, og ulike skadelige stoffer kan lettere trenge inn i huden og irritere og forårsake infeksjon.

Pigmentcellene

I overhuden finner vi også de cellene som danner hudens pigment, melanin. Når hudcellene beveger seg oppover mot overflaten, tar de med seg «melaninkorn». Pigmentet beskytter indre organer mot solens skadelige UV-stråling. Når pigmentcellene utsettes for sollys, blir huden mørkere – man blir «brun». Men overdrevet soling kan føre til at man får ulike solskader, for eksempel rynker og pigmentforandringer, eller i verste fall hudkreft.

Lærhuden, dermis – hudens elastisitet og fyldighet

Under overhuden ligger lærhuden. Her finner vi hudens blodårer, som blant annet er viktige for kroppens temperaturregulering. Foruten blodårer består lærhuden av lymfeårer, ulike typer fiber, nerver og forskjellige væskebindende substanser. Lærhuden inneholder dessuten hårsekker, talg- og svettekjertler. De «fibrene» som bidrar til hudens styrke og elastisitet heter kollagen og elastin. Kollagen gir huden støtte. Kollagenmangel fører til skjør og svak hud. Elastinets hovedoppgave er å føre huden tilbake til sin opprinnelige tilstand etter at den er strukket. Det fungerer altså omtrent som et gummistrikk. I lærhuden finnes også substanser som skal binde vann (kan sammenlignes med en svamp). Mekanisk fungerer disse væskebindende substansene også som hudens støtdempere. Hud med et høyt innhold av disse «svampene» er jevn og elastisk med et glatt og sunt utseende.

Underhuden, subcutis – kroppens fettdepot

Subcutis er det nederste hudlaget. Det består av porøst bindevev og mange fettceller. Fettvevet i underhuden er varmeisolerende og støtdempende. Det er dessuten en viktig fettreserve. Underhuden fungerer også som et væskelager ettersom det porøse vevet inneholder mye vevsvæske.